A-70091_Ua_0003_283

Betels historie fra 1879-1912
 

Betel menighet springer direkte ut fra den første Syvendedags adventistmenigheten i Norge. Den ble stiftet lørdag 11. januar 1879 av dansk-amerikaneren John G. Matteson som «Den 1ste Syvende-Dags Adventistmenighed i Kristiania» i henhold til dissenterloven. Man ble så godkjent som et kristent samfunn etter loven. 33 personer undertegnet søknaden — en slags trosbekjennelse overfor myndighetene. Deretter ble menigheten organisert « fullt ut i harmoni med Skriften og dette landets lover». Allerede tre dager etter menigheten ble dannet, ble det sendt følgende melding fra Stiftamtmanden til Christiania Stiftsprostie:

 hist1

I løpet av våren 1879 kjøpte den nystartede menigheten sydfløyen og søndre hjørne av hovedbygningen til Eugenias Stiftelses gård med tilgrensende tomteareal i Akersveien 2. Rommene i 1. etasje ble benyttet til lokaler for trykkeriet. Den nye møtesalen var plassert i annen etasje i sydfløyen. Da salen sto ferdig, hadde den omlag 500 sitteplasser og dessuten en del ståplasser, dersom det skulle være behov for det. Salen var også utstyrt med dåpsbasseng. Det nye lokalet ble innvidd søndag den 1. juni om formiddagen, med andre ord 1. pinsedag 1879. Umiddelbart ble 25 døpt, og flere sto for tur. Disse gikk sammen med de som kom fra baptistene og derfor allerede var døpt, og dannet en «menighet med troende som holder budene».

 

Hva betyr så dette? Ble ikke menigheten organisert allerede den 11. januar? Var det to «organiseringer»? Fakta er noe uklare, men det ser ut som om den organiseringen som ble foretatt i januar var av hensyn til de norske myndigheter, en slags registrering og godkjenning av syvendedags adventistene som eget dissentersamfunn i Norge, mens det som skjedde i juni ser ut til å ha vært en organisering av menigheten etter syvendedags adventistenes egen menighetsorden. Denne formelle organiseringen ble foretatt lørdag 7. juni 1879, på den første sabbatsdagen i eget hus.

 

Her holdt man til fram til 1885, da man rev hjørnebygget og erstattet det med dagens kirkebygg på hjørnet av Akersgata og Thor Olsens gate. Selv om det er 1885 som står under hjørnetårnet, ble ikke kirken offisielt innvidd og tatt i bruk før søndag 14. mars 1886. Da ble Missionslokalet Bethel i Akersgaden 74 innvidd. Det er fra denne begivenheten navnet Betel stammer. Annonsen i Morgenposten dagen før hadde denne ordlyden:

hist2

Da det nye bygget sto ferdig på hjørnet av Akersgata og Thor Olsens gate, flyttet selve trykkeriet over fra den tidligere sydfløyen til kjelleretasjen i det nye bygget mens setteriet forble i det gamle trebygget. Satsen ble fraktet mellom setteriet og trykkeriet gjennom en underjordisk korridor.

 

Lokalene i det nye kirke- og trykkeribygget ble etter sigende nyttet slik: I underetasjen var trykkerisalen, der den også er i dag. Og jeg har hørt noe om at  papirlageret var der hvor binderiet er i dag. I forrummet der heisen kommer ned fra setteriet i dag, var det støperi for stereotypiplater, og for øvrig var det fyrrom og kokskjeller. I første etasje var det bokbinderi, boklager og kontorer. Str. Rolandsen har fortalt at de hadde binderi også i trehuset en tid, men dette må ha vært før kirke-/trykkeribygningen var ferdig. I annen etasje i kirkebygget fikk så menigheten sin nye kirke med stort galleri og birom (det som er garderobe i dag). [1]

 

Bygningene i Akersgata 74

Siden bygningsmassen i Akersgata 74 er det eldste og mest håndfaste bindeleddet mellom pionertiden og dagens syvendedags adventister, kan det være verdt å se på den bygningshistoriske utviklingen. Vanligvis snakkes det om tre byggetrinn på eiendommen Akersgata 74 slik vi kjenner den i dag.

  1. Fra begynnelsen og fram til den gamle trebygningen brant i 1910.
  2. Fem-etasjesbygget fra 1911.
  3. Den siste og nordligste delen på tre etasjer fra 1926/28.

 

Christiania Vand- og Kurbadanstalt

I 1901 kom Kurbadet til stedet i form av Christiania Vand- og Kurbadanstalt. Badet fikk lokaler i den gamle trebygningen. Det eksisterer et gammelt fotografi fra denne perioden som viser bygningen med et stakittgjerde foran og inngangen midt på langveggen. Over inngangen er det satt opp et skilt med innskriften CHR. VANDKURANST. Imidlertid var ikke dette det første «kurbad» adventistene hadde i Kristiania. Det lå ute i byen. To sentrale navn her er Alma Andersen og Emma Fleischer.

 

I årene 1906-07 begynte det å reise sig krav om utvidelse, særlig av badelokalene. Etter flere overveielser blev det besluttet å overflytte badeavdelingen til første etasje i naboeiendommen, hjørnegården Akersgata 74, og beholde Thor Olsens gate 1 som bolig for kurgjester og personale. Ved forente anstrengelser lyktes det å reise midler til de nye lokalers innredning. Disse lokaler blev ferdige og tatt i bruk medio desember 1909 og betød på den tid et betydelig fremskritt både med hensyn til plass og beliggenhet.

 

Samtidig som badelokalene ble overflyttet, ble «den av badet drevne spiseforretning overflyttet til lokalene i Akersgaten 74». [2]

 

Brannen i 1910

Det verserer ulike datoer for brannen i 1910. C. M. Scott, som var badets leder på det tidspunkt, oppgir natt til 10. februar [3] mens den amerikanske utgaven av Evangeliets Sendebud sier ved fem-tiden fredag ettermiddag — dvs. 21. januar. Det siste støttes langt på vei av Leif A. Nilsen. Han sier:

 

Vi kommer så frem til brannen i 1910, da den gamle trebygningen på Thor Olsens gate 1 ble totalskadet ved brann en fredags kveld like etter at sabbaten var gått inn. Jeg var på vei til ungdomsmøtet i Betel den kvelden og fikk oppleve å se brannen fra den var på sitt høyeste og til den var slukket sent på kvelden. Hele huset gikk til grunne, men forlagets trebarakke 8-10 meter bak den brennende bygningen ble spart. Og ingen mennesker omkom. [4]


21. januar falt i 1910 på en fredag mens natt til 10. februar, som Scott angir, blir natt til en torsdag. Nilsens utsagn om at brannen var «en fredags kveld like etter at sabbaten var gått inn», selv om han ikke oppgir noen dato, er godt i samsvar med Evangeliets Sendebud som sier «ved fem-tiden fredag ettermiddag». På den tiden av året går solen ned ved fire-tiden i Oslo.   All tvil blir feid til side gjennom Aftenpostens lange artikkel lørdag 22. januar 1910 med overskriften: «Kurbadets Sygehus brændt igaaraftes — Patienter hopper ud gjennem Vinduerne. Et vældigt Flammehav».

 

2. og 3. byggetrinn

Restene av den brannskadde bygningen ble revet. I 1911 ble det vedtatt å bygge en 5-etasjes bygning som tilbygg til Akersgata 74. Dette bygget står på en del av det åpne rommet som skilte hjørnebygningen og den gamle trebygningen før brannen. I forbindelse med byggetrinn 2 ble det søkt om å slå de to eiendommene sammen til ett matrikkelnummer: Akersgaten 74. Dette ble innvilget 13. oktober 1911. Bygningen ble tatt i bruk i 1913.   Nye planer ble så lagt for utvidelse på den resterende del av branntomten, men disse ble i første omgang lagt på is på grunn av første verdenskrig, men tatt opp igjen i 1924. Arbeidet ble påbegynt i 1925, men dro i langdrag, blant annet fordi man ikke var enige om man skulle bygge i tre eller fem etasjer. Av frykt for å pådra seg for stor gjeld seiret 3-etasjesalternativet. Dette sto klart til innflytting i desember 1927. Da ble hele Kurbadets virksomhet flyttet over i nybygget og bokforlaget fikk igjen sine opprinnelige lokaler i hjørnegården. [5]   Slik var romfordelingen i store trekk uforandret fra slutten av 1920-årene til forlaget flyttet til nye lokaler på Skullerud på slutten av 1970-tallet og den påfølgende ombyggingen av kirken. Dog skal det nevnes at det rundt 1950 ble foretatt en større oppussing og modernisering av selve kirkesalen. Lillesalen ble tatt i bruk våren 1949, mens selve kirkesalen ble tatt i bruk fredag kveld 27. april 1951. Vinteren 1953/54 ble det foretatt en utvidelse mot gården i 4. og 5. etasje som ga to nye gjesteværelser.   Siden det i den senere tiden har vært foretatt så mange innredninger og ominnredninger uten at man på nåværende tidspunkt har bestemt seg for hva som skal skje videre med bygningene, har det liten hensikt å berøre dette her. Dog skal det nevnes at selve kirkesalen ble innvidd etter den siste ombyggingen, basert på tegninger av arkitekt Harry Gaarder, lørdag 30. april 1983.   Selv om innvielsen av det nye kirkebygget avgjort var den største begivenheten i den korte historien til Kristianias første syvendedags adventistmenighet, så påkalte likevel ikke dette de helt store overskriftene i byens aviser. Man brukte atskillig mer trykksverte på adventistene vinteren 1878-79. Dog finner vi følgende omtale av begivenheten i Morgenposten:

Adventisternes nye Missionslokale “Bethel”, Akersgaden, indviedes igaar Eftermiddag under Tilstedeværelse af saa mange, som det rummelige Lokale kunde optage. Hr. Missionær A. B. Øyen gav en Fremstilling af Adventisternes Mission i Christiania, hvorefter denne begyndte i Oktober 1878. Pastor J. G. Matteson gav en ved Bibelsteder støttet Fremstilling af Adventisternes Grunde for at helligholde den 7de Dag, ligesom ogsaa Opfatningen af Jesu andet Komme. Efterat Formanden for Adventisternes Bygningsforening, Hr. H. Steen, havde overleveret Lokalet til Missionens Tjeneste, afsluttedes Indvielsesfesten, der helt igjennem havde et værdigt og tiltalende Præg. Lokalet er smukt, Bygningen, hvis Kjælderetage indeholder Dampmaskine til Opvarming af hele Bygningen, Pressen til Bogtrykkeriet og en fuldstendig Stereotypianstalt, 1ste Etage Sætter- og Expeditionslokale og 2den Etage Forsamlingssal, der kan rumme 5 a 600 Mennesker, blev oppgivet at have kostet 35,000 Kr. og Maskinerne ca. 25,000 Kr. Hr. Pastor Matteson oplyste, at han paa Tirsdag begynder en Række Foredrag over Profetierne. [6]

I menighetens eget organ, Tidernes Tegn, fant man følgende omtale av den samme begivenheten i marsnummeret det året:

Vårt nye lokale i Kristiania ble innvidd søndag den 14. mars. Salen, som kalles Bethel  (Guds hus), var aldeles full av mennesker. Det var sannsynligvis mellom 7 og 800 personer til stede. Br. Matteson holdt et foredrag over de viktigste punktene i adventistenes tro og lære, og det ble også gitt en beretning om adventistenes misjon i Kristiania samt en fremstilling av deres historie i alminnelighet. Folket viste stor oppmerksomhet, til tross for at møtet varte nesten tre timer. Sangkorets hjelp påskjønnes meget. En del av de talene som ble holdt ved denne anledning, blir sannsynligvis innført i bladet senere. Br. Matteson begynner denne uken en rekke foredrag over vår tro og lære i det nye lokalet.[7]


Det var den kjente arkitekten Henrik Thrap-Meyer som hadde tegnet bygget, og det ble oppført av Lars Hansen. Disse to hadde arbeidet sammen tidligere, ikke minst ved oppførelsen av Ruseløkkbasarene og leiegårdskomplekset på Victoria Terrasse som ble oppført i årene 1881-1883 og 1884-1890, hovedsakelig etter tegninger av Thrap-Meyer. Henrik Thrap-Meyer regnes for øvrig som den fremste kirkearkitekten i Norge på denne tide. Blant hans store prosjekter er domkirken i Kristiansand. Denne ble innvidd 18. mars 1885. Andre kirker han tegnet på denne tiden var Lillehammer kirke, innvidd 14. juni 1882 og Lillesand kirke, innvidd 23. september 1889.

 

Det kan her være interessant å ta med et synspunkt på bygningen Akersgata 74 fra et arkitektonisk ståsted som ble gitt omlag 80 år etter at den sto ferdig.

 

Et annet byggverk som betegnet noe nytt i norsk arkitektur ved begynnelsen av 1880-årene var «Kurbadet», Akersgaten 74, på hjørnet av Thor Olsens gate, altså hvor Akersgaten går over i Akersveien. Bygningen ble oppført i 1885 for Christiania Adventistsamfund [sic!] av arkitekt Henrik Thrap-Meyer, men den er forandret og tilbygget flere ganger, sist av Henrik Bull i 1927. Den opprinnelige del besto av syv vindusakser mot Akersgaten, en på hjørnet og tre mot Thor Olsens gate, og hadde trykkerilokale og andre rom i kjelleren, badeværelser i første og en stor forsamlingssal i annen etasje. [Denne rombeskrivelsen er ikke fra 1886, men fra begynnelsen av 1900-tallet.] Det som særpreger eksteriøret er det høye, steile tak som over hjørnet har form av en liten tårnhjelm, dessuten annen etasjes store vinduer som er atskilt av en slags kolossalplastre, som bæres av mindre i første etasje. Materialet i fasaden er upusset rød teglsten, med enkelte ornamenter og friser i puss. Bortsett fra materialet, minner fasaden, særlig dens system, meget om det som ble brukt på Viktoria Terrasse, som ble bygget omtrent samtidig, av samme arkitekt i samarbeide med arkitektene Paul Due og Wilhelm von Hanno.

En interessant liten detalj ved fasadeutformingen på «Kurbadet» er de gotiserende vindusinndelinger i annen etasjes store salvinduer. Til tross for at fasaden forøvrig er utført i temmelig rene renessenseformer, gir det høye taket og disse gotiske vindusdetaljer, likevel bygningen et preg av noe «middelaldersk», det samme gjør også de svære gjennombrytninger i denne etasjes veggflater. Forsamlingssalen innenfor disse hadde også opprinnelig et gotiserende preg, noe som jo stemte godt overens med dets funksjon, nemlig som kirkerom for «7ende-dags adventistene» (som de den gang kaltes) og med den alminnelige kirketradisjon på den tid i Norge.[8]

 

Arkitekt Henrik Thrap-Meyer (1833-1910) var utdannet i Tyskland og hadde fått sin utdannelse mest direkte preget av renessanseideene. Han gikk først på Hannovers Polytechnicum i 1858-59. Deretter ved Eidgenössische Polytechnicum i Zürich hvor den levende renessanseteoretiker og arkitekt, Gottfried Semper, den gang var lærer. [9]

 

Thrap-Meyer var ikke helt ukjent med å tegne kirker. Før han gikk i gang med komplekset på Victoria Terrasse, hadde han levert tegninger til den nye domkirken i Kristiansand.

 

Henrik Thrap-Meyer var en av landets mest betydningsfulle arkitekter på det tidspunktet. Erik H. Edvardsen går i en artikkel i 2006 så langt at han lanserer Thrap-Meyer som «en god kandidat og et brukbart forbilde på Halvard Solness».

 

Thrap-Meyer hadde i likhet med Ibsens byggmester (byggmester Solness) tidligere vært opptatt med å oppføre kirkebygg. med byggingen av Victoria Terrasse var gudshusene et tilbakelagt stadium, akkurat som for Solness, men selv om punktum var satt for kirkebyggene, hadde begge bevart en forkjærlighet for tårn og spir. I sin mest aktive periode på 1880-tallet tegnet Thrap-Meyer omtrent alt son var av både skoler og kirker. [10]

 

Byggetrinn I — Kirkebygningen

Den første beskrivelsen vi har av nybygget som ble innvidd 14. mars 1886 er en samtidig beskrivelse av Adolph B. Oyen. Denne var en del av hans to artikler «En beretning om adventisternes mission i Kristiania samt en kort fremstilling af deres historie i almindelighed». Disse sto i Tidernes Tegn, nr. 4 – 1886, s. 53-55 og nr. 5 – 1886, s. 70-72. Artiklene i sin helhet er gjengitt som eget tillegg etter dette kapitlet, men den delen av dem som angår det nye bygget siteres her:

 

Lokalet, som i dag prøves til det ytterste, rommer sannsynligvis 600 mennesker. Salen er godt opplyst med ‘gas-solbrændere’, og oppvarmingen skjer både ved direkte dampledninger og varm luft. God ventilasjon er en absolutt nødvendighet foret hvert større forsamlingslokale, og dette har man sørget for på følgende måte: Ved åpninger i muren i kjelleretasjen anbringes det frisk luft gjennom kanaler til en del ovner som varmes med damp, og den oppvarmede luften stiger gjennom sinkkanaler opp til gulvet i forsamlingslokalet. Derved kommer det inn frisk oppvarmet luft. På andre steder er det anbrakt kanaler som suger den dårlige luften ut av værelset, slik at når ventilasjonsristene er åpne, er det stadig en innførsel av frisk luft og en liknende utførsel av dårlig luft. Til oppvarming benyttes det en 15 hestekrefters dampkjele. Denne og dampmaskinen som brukes i trykkeriet samt rørleggingen er innlagt av Vulkans mekaniske verksted. Hele oppvarmingsanlegget er planlagt av br. H. W. Kellogg fra Amerika, som har ført personlig tilsyn med det hele.

I første etasje finnes et ekspedisjonsværelse, samt værelse til setteri, bokbinderi og kontorer. Disse varmes alle opp med damp. I kjelleretasjen er det et stort rommelig presseværelse med en stor og en mindre hurtigpresse, en amerikansk aksidenspresse og en større maskin til beskjæring. Likeledes er det anbrakt en amerikansk vannelevator eller heiseinnretning. Stereotypiværelset er forsynt med et nytt og tidsmessig maskineri til å utføre all slags stereotypiarbeid. Dessuten er det den før nevnte 15 hestekrefters dampkjelen og en seks hestekrefters dampmaskin. I tillegg et romslig kullager og et ildfast rom til oppbevaring av matriser og plater. Trykkeriet er således utstyrt med alt som er nødvendig for å utføre boktrykker- og stereotyiparbeid samt alminnelig bokbinderarbeid. Bygningens kostnader uten maskiner nærmer seg 35.000 kroner. Maskineriet beløper seg til 20—25.000 kr. Av dette beløpet er størstedelen skaffet fra Amerika og en mindre del herfra.


Matteson selv skrev en tilsvarende beskrivelse bare noen få måneder etter innvielsen. Den er hentet fra hans artikkel «The Scandinavian Mission» i Historical Sketches of the Foreign Missions of the Seventh-day Adventists, som ble skrevet samme år og lyder slik:

Det skandinaviske misjonshuset i Kristiania

 

Bygningen ligger på hjørnet av Akersgaden og Thor Olsens Gade. Den har fronten mot nord med inngang fra Thor Olsens Gade, den nye gaten som var grunnen til at en del av den gamle bygningen måtte rives. Rett foran og på andre siden av gaten står den store katolske kirken, og i syd grenser den direkte til det lutherske misjonshuset. Mindre enn et kvartal unna, i samme gaten, ligger det en stor luthersk kirke kalt “Trefoldighedskirken”.

 

Bygget vårt har en størrelse på 46×69 fot, med to etasjer og kjeller. Den er oppført i murstein med en grunnmur av gråstein, og har et nett og elegant utseende. Tomten den står på heller svakt mot syd, så mens man fra inngangen kommer inn i første etasje via to trinn, er gulvet der trykkpressen står i sydenden av kjelleren bare to fot under gatenivå. På den måten har en stor del av kjelleren rikelig med lys.

 

Hvis vi går inn i bygningen gjennom inngangen fra nord og går opp den brede jerntrappen opp i annen etasje, finner vi en stor, romslig og vel opplyst møtesal. Den er 55 fot lang, 41 fot bred og 22 fot fra gulv til tak. Den har 400 sitteplasser. I enden av denne salen er det et galleri, 14 fot dypt og 41 fot langt. Den delen av rommet under galleriet som ikke opptas av hovedtrappen, benyttes nå som et rom for redaksjonen. Men det har vide skyvedører, så ved behov kan disse åpnes inn til hovedsalen og på den måten legge 12×19 fot til denne.

 

Vender vi tilbake til første etasje, kommer vi inn i kontoret og salgsavdelingen, et lyst og luftig rom, 19×33 fot med vinduer på to sider. Fra kontoret kommer vi inn i setteriet, som har en størrelse på 27×33 fot og opptar den vestlige delen av bygget. Nær midten på østsiden er det en annen inngang, og like ved denne en elevator drevet av pressluft. Denne er for å transportere sats, ferdig trykte ark etc. fra trykkeriet i kjelleren opp til setteriet og binderiet i første etasje. Nord for denne inngangen er det et rom på 20×20 fot som blir benyttet til binderi. På sydsiden er det et lager og et rom for korrekturleseren, hvert på omlag 12×14 fot.

 

I sydenden av kjelleren ligger trykkeriet. Dette rommet er høyt og lyst og rommer en stor engelsk sylinderpresse, en mindre sylinderpresse av tysk fabrikat, en annen presse og en 36 tommers kuttemaskin.

 

Nordenden av kjelleren legger beslag på et stereotypi-støperi mot vest og kjele- og maskinrom mot øst. Stereotypi-støperiet er fullt utstyrt med de beste stereotype-maskinene som finnes. Kraften som driver maskineriet og som sørger for varme til hele bygningen, skaffes til veie fra en 10 hk. dampmaskin og en 15 hk. kjele. I den nordlige enden av kjele- og maskinrommet er det fradelt to små rom, ett til kullager og ett til et brannsikkert hvelv for å lagre klisjeer og matriser.

 

Hele bygget, også møtesalen, blir varmet opp med damp. Det anvendes både direkte og indirekte varme, og det er sørget for rikelig ventilasjon. Bygningen alene har kostet $ 10.150. Totalkostnadene for bygg, utstyr og maskineri overstiger $ 18.000.

 

Tomten som det gamle huset sto på var ganske stor, og siden oppførelsen av det nye bygget har den blitt oppdelt slik at hjørnetomten, som det nye bygget står på, nå kalles Akersgaden 74, mens den gjenværende delen kalles Thor Olsens Gade 1.

 

Det som ble igjen av den gamle bygningen ble gjort om, reparert og malt slik at den nå består av fem leiligheter som leies ut til private familier for omlag $ 350 pr. år. Inntektene fra dette bygget og tomten er tilstrekkelig til å dekke skatter og betale rundt fem prosent rente på den takserte eiendomsverdien. Om man skulle bestemme seg for å selge, vil de forbedringer man har gjort i år gjøre eiendommen mer attraktiv på alle måter. Hvis derimot verket skal fortsette å vokse, noe vi tror, vil dette bygget slik det ligger umiddelbart opptil trykkeriet, være ypperlig egnet til misjonsskole, et slags pensjonat i forbindelse med kontoret eller noe liknende om behovet skulle melde seg. [11]

Det eksisterer et ståltrykk av den nye hjørnebygningen som er utført før trebygningen brant ned i 1910.  Det understrekes at dette er et stikk, ikke et fotografi, men det er likevel to ting som er annerledes på dette i forhold til slik bygningen fremstår senere. Den delen av bygget som vender ut mot Thor Olsens gate består av tre vindusrekker. I dag er hovedinngangen i den midterste av disse, på stålstikket er den i rekken lengst fra hjørnet. Ellers var det ennå ikke bygd noen kvistværelser over kirkesalen.   I sin upubliserte historikk over eiendommen Akersgata 74 skriver Leif A. Nilsen følgende: «Da kirke- og trykkeribygningen var ferdig i 1886/87, flyttet selve trykkeriet over i den nye bygningen, mens setteriet forble i det gamle bygget. Gjennem en underjordisk korridor mellem disse to bygningene ble satsen fraktet fra setteriet til trykkeriet og omvendt.»[12]  I forhold til Mattesons egen beskrivelse stemmer ikke dette. Siden Mattesons beskrivelse er samtidig med innvielsen, er det grunn til å tro at opplysningene fra Nilsen skriver seg fra en senere tid. Selv om det er litt på siden, skal en likevel kort skissere opp Kurbadets historie de aller første årene fordi den en litt dunkel. Alma Andersen var født 2. mai 1873 og ble i sine unge år døpt som baptist i 1891. Samme år overvar hun noen av Niels Clausens møter, og innen årets utgang ble hun tatt opp i Adventistsamfunnet. I 1892 reiste hun til USA. Etter en tid i New York begynte hun som elev ved sanatoriet i Battle Creek. Kurset var fireårig. De første tre års alminnelig sykepleie- utdannelse innbefattet også undervisning i fysioterapi. Det fjerde året fikk også elevene et jordmorkurs. I 1896 graduerte Alma Andersen som sykepleier og jordmor.   Alma Andersen fikk Emma Fleischer over til sanatoriet. Emma var allerede utdannet sykepleier fra Ullevold Sygehus i Kristiania. Hun var angivelig med i det aller første kullet som ble uteksaminert der. Hun var omlag ett år eldre enn Alma Andersen, født 22. august 1872.   7. juni 1896 startet Alma Andersen sitt eget institutt med bad og elektriske behandlinger i Fredrikshald (nåv. Halden). Så ble hun anmodet av Den danske konferens om å hjelpe til med å starte badevirksomheten ved Frydenstrand Badesanatorium i Frederikshavn.   Den 4. juli 1898 opprettet hun så sammen med Emma Fleischer Sundhedsbladets Afdeling for Sygepleie i Bjerregaards Gade 15, indre gård, ved siden av en hestestall.  Det kan nevnes at badekaret var av tre, og var det samme som Alma Andersen hadde benyttet i sitt første bad i Halden. Det ble plassert i entreen. Påfyllingen foregikk ved hjelp av en gummislange fra kjøkkenet, mens tømmingen måtte utføres med bøtter som ble tømt i vasken. Helt fra den første begynnelse ble det servert vegetarisk middagsmat der.   Allerede etter tre måneder måtte de flytte til større og bedre lokaler. O. J. Olsen Røst, som den gang var salgssjef ved Forlaget, skaffet nye lokaler på hjørnet av Bygdø Allé og Thomas Heftyes gate. De omfattet tre leiligheter med til sammen ti værelser, tre kjøkkener, to bad og pikeværelse. Navnet ble endret fra Sundhedsbladets Afdeling for Sygepleie til Hydrotherapeutisk Institut.   I 1901 ble så Christiania Vand- og Kurbadanstalt opprettet i den gamle trebygningen i Thor Olsens Gade 1 og virksomheten flyttet dit. Begynnelsen var beskjeden. C. M. Scott gir følgende beskrivelse fra 1903: «Et Baderum i en lav Kælder med to Afklædningsrum, to Massagebænke samt et Badekar i hver Afdeling var alt, hvad vi havde til at begynde med. … I Aaret 1909 lykkedes det at skaffe Penge og Plads til Udvidelse. …Ved forskjellige Forandringer og smaa Udvidelser lykkedes det os at holde det gaaende indtil 1927, da Kurbadet kunde flytte ind i nye Lokaler.»[13]   Fra 1905 får vi en litt mer omfattende beskrivelse av både innredning og virksomhet. Den finner vi i ukebladet Urd. Siden artikkelen temmelig sikkert er ukjent for de fleste, gjengis den derfor i sin helhet:

Christiania Vandkuranstalt

 

Thor Olsens Gade 1

 

Vore Læsere erindrer maaske, at vi for nogle Aar siden bragte en Artikkel om Skodsborg Sanatorium og dets udmærkede Kurmethode. De færreste har imidlertid noget Begreb om, at der her i Byen ogsaa findes et Sted, hvor samme Kurmethode anvendes som den, der i Danmark har baaret saa rige Frugter. Det er “Christiania Vandkuranstalt”, Thor Olsens Gade 1. Anstalten ligger lidt bortgjemt i den forholdsvis lille Gade, men dog faa Skridt fra en vigtig Pulsaare, nemlig Akersgaden.

 

Anstalten er ikke gammel. Det er kun ca. 4 Aar siden man gjorde en meget beskjeden Begyndelse; men allerede i denne korte Tid har den gjort megen Fremgang, og der kan paavises mange udmærkede Resultater at Kurmethoden.

 

“Christiania Vandkuranstalt” begynte sin Virksomhed paa Foranledning af nogle faa velvillige Mennesker, der selv havde prøvet Kurmethoden i Danmark, og som nu ønskede at den skulde komme ogsaa Norge tilgode. Det første Lokale var i Universitetsgaden, men senere flyttedes Anstalten til Thor Olsens Gade 1, hvor den disponerer samtlige Etager. I 1ste Etage er Venteværelse, Spisestue, Kjøkken m.m., i 2den Etage Salon samt Værelser for de fastboende Kurgjæster; i Kjælderen Badeværelserne med 2 Afdelinger — en for Damer og en for Herrer, og her er det — som saa mange udtrykker det — at man bliver baade kogt, stegt og æltet til man neppe kjender sig selv igjen.

 

Rummene her er ikke meget store, men, som Bestyreren, Hr. Jensen, der selv har faat sin Uddannelse ved Skodsborg Sanatorium, nylig udtrykte det: “Naar Tilslutningen bliver større, skal vi nok udvide Lokalerne.” Men Badene er saa meget desto bedre. Og det er Hovedsagen. Nedskriveren af disse Linjer har i flere Aar været plaget af Gigt. I fjor havde jeg en kjedelig Gigtfeber paa 3 Maaneder. I Høst blev jeg af min Læge beordret til at tage endel Bad. Jeg begyndte med Gytjebad og vekslede siden med Furunaalsbad, hydro-elektrisk Bad og Lysbad. Gigten var snart som strøget væk. Og ikke nok hermed. Jeg blev saa styrket ved de forskjellige Bad, særlig ved Furunaalsbadene og de hydro-elektriske Bad, at jeg følte en Kraft som ikke paa flere Aar. Efter de hydro-elektriske Bad faar man saaledes en Saltgnidning over hele Legemet, som virker overordentlig forfriskende.

 

Den elskværdige unge Pige som forestaar Badeafdelingen for Damer, og som ogsaa er uddannet ved Skodsborg Sanatorium, giver under Behandlingen mange gode Raad — for daarlig Hud, kolde Fødder, Søvnløshed osv. osv. — næsten som en liden Doktor!

 

De Principer, som Mr. Kellogg i Amerika og Overlæge Ottosen i Danmark arbeider for, er formodentlig Publikum bekjendt gjennem det af Dr. Ottosen i en Aarrække redigerede Tidsskrift “Sundhedsbladet”, der her i Norge har en stor Udbredelse. Methoden falder jo ogsaa i mangt og meget sammen med de af vore egne Læger og Hygienikere Gang paa Gang fremholdte Principer, om den end tager noksaa radikalt fat paa enkelte Punkter. Doktor Ottosen mener saaledes, at da Sundhed er naturlig, og Sygdom unaturlig, bunder de allerfleste Sygdomme i Overtrædelse af Naturens Love, enten af vedkommende Patient selv eller af Forfædrene. Det gjælder derfor, mener Hr. Ottosen, at vende tilbage til de rette Veie snarest mulig, d. v. s. til sund, nærende Føde, frisk Luft, Lys, Vand og Motion.

 

Af de mange forskjellige Badeformer vil vi særlig omtale Lysbadet. Det bestaar af et med ca. 50 elektriske Glødelamper udstyret Kabinet. Man tager Plads paa en Stol i Midten, saaledes at Hodet er udenfor — uden i Tilfælde hvor netop Lys ønskes til Hodet —, Kabinettet lukkes, og snart begynder Lyset og den deraf udviklede Varme at frembringe en mild Sved, som saa kan reguleres efter Ønske. Efterpaa tages enten et kjøligt Halvbad eller en Afsæbning og Dusch tempereret efter Behag. Derefter en grundig Massage, og man føler sig som et nyt og bedre Menneske. Dette Bad sættes særlig høit ved alle Stofskiftesygdomme, hvortil de forskjellige Former af Gigt særlig hører, ogsaa paa Huden udøver Lysbadet en meget stærk Indflydelse. Grunden til de fleste Forkjølelser og følgende Sygdomme ligger i en slap og ømtaalig Hud, og der findes vel neppe nogen bedre Behandling til at styrke, stimulere og hærde Huden. Paa selve Blodet og dets Cirkulation udøver ogsaa Lysbadet en overordentlig Indflydelse; det kan tillige ogsaa anvendes lokalt for enkelte Dele af Legemet.

 

Af andre Badeformer benyttes Gytjebad, Furunaalsbad, Kullsyrebad, Svovelbad og elektriske Karbade m. fl. En anden Ting som benyttes meget, er hede og i enkelte Tilfælde kolde Indpakninger, der kan virke lokalt, hvad der i mange Tilfælde er af den største Betydning, hvor der er Tale om at behandle lokale Lidelser som Ischias, Leddgigt, Vand i Knæet, Lumbago, Katarrher m. fl. Forøvrigt anvendes flere forskjellige Former av Vandbehandling samt Elektricitet. Til Listen over de forskjellige Svagheder, som behandles, kunde endnu føies: Neuralgi, Lamheder, Nervøsitet, Søvnløshed, Hovedpine, Mavekatarrh, Forstoppelse, Nyresygdomme og Kredsløbsforstyrrelser. I det hele taget: for Syge Midler til at gjenvinde Sundheden, for Friske til at bevare Sundheden.

 

Hovedparten af Kundene er Folk fra Byen, som anbefalet af sine respektive Læger bor i sine Hjem og derfra tager sin regelmæssige Behandling for et passende Tidsrum. For dem, der ikke er i Stand til at gaa eller kjøre frem og tilbage, eller for dem, der bor udenfor Hovedstaden, er der Anledning til at bo paa Anstalten med fuld Forpleining.

 

Naturlægevidenskaben har sikkerlig Fremtiden for sig. “Tilbage til Naturen!” sagde Rousseau. “Tilbage til Naturen!” siger vor Tids av Civilisation og Overkultur nervøse Mennesker. Tilbage til Naturen — til den velsignede Sol, fra hvilken vi med vor solide Klædedragt selv stænger os ude, til Luftens og Vandets forfriskende Indvirkning, til den legemlige Bevægelse, hvorpaa alle vore Lemmer er beregnet — tilbage til Paradisets Have, hvor Menneskene var Vegetarianere, hvor Dragten ikke paa en generende Maade udestængte Lys og Sol, og hvor Gigt og Kardialgi ikke kjendtes!                            N. N. [14]

Aftenpostens artikkel forteller at brannen begynte

… ved 5-Tiden igaar Eftermiddag, da det vel var blevet mørkt. … Ilden var udbrudt i Kjelderen, og havde spredt sig med rasende Hurtighed gjennem den knusktørre Træbygning, … Heldigvis var det kun 6 Patienter i Bygningen. Desuden befandt der sig 3 Børn i 2den Etage og nogle af Kurbadets Funktionærer. Det var imidlertid kun med Nød og  neppe, at man kom sig ud af den brændende Bygning. …

 

En Mand, der opholdt sig ved Kuebadet, havde en Kuffert med 400 Kr. i Kontanter staaende inde i et af de brændende Værelser i 2den Etage. Han maatte flygte uden at tænke paa sin Kuffert. Han huskede den først, da han kom ud paa Gaden, og bad Brandvæsenet hjelpe sig. De hjelpsomme Brandmænd sarre en Slange ind i Værelset, og i sidste Øieblik blev Kufferten med de 400 Kroner bragt uskadt ud. [15]


Følgende artikkel er hentet fra den amerikanske utgaven av Evangeliets Sendebud, 16. februar 1910, gjengitt fra et brev. Den beskriver langt på vei den dramatikken som var, og det nesten utrolige faktum at ingen omkom eller ble skadet. I tillegg var badelokalene og spisesalen allerede flyttet over i hjørnebygningen. Dette gjorde at man kunne drive videre uten noe særlig avbrudd av betydning.

 

Dog måtte man foreta en del rokeringer. Brannen førte naturligvis til ytterligere plassreduksjoner for forlaget i hjørnegården. Bokbinderiet til John Lorntz ble flyttet til Kirkegaten 30 slik at hele 1. etasje i hjørnegården ble tom. Her ble det innrettet bade- og massasjeavdelinger, spisesal og kontor. I kjelleren måtte trykkeriet avgi ca. en femtedel til nytt kjøkken, som ble plassert langs veggen inn mot gårdsplassen.[16]

 

Brannen i Kristiania

Vi har vært hjemsøkt av ildebrann. Det gamle kurbad er brent. Man oppdaget ilden ved fem-tiden fredag ettermiddag [21. januar], og straks sto bygningen i lys lue, så det lyste over hele byen,’ som det sto i en avis. Brannen oppsto i damebadet. Ilden spredte seg utover mot trappeoppgangen og gikk rett opp til loftet med en gang. Anders Olsen hadde gått opp på rommet sitt i loftsetasjen og sto og spilte fiolin. Han syntes han kjente en merkelig røklukt, men brydde seg ikke videre om det og fortsatte å spille. Da røklukten imidlertid ble mistenkelig, la han fiolinen fra seg og åpnet døren for å se hva det kunne være. Straks slo ilden imot ham. Han smelte døren igjen og tenkte: ‘Her gjelder det å redde seg.’ Han rev den nye drakten sin ned fra veggen, kastet den ut av vinduet, fikk deretter fram et par kofferter som han trodde inneholdt sitt nye ulltøy, og de gikk samme veien. Nå var ilden og røken så sterk at han måtte krype langs gulvet for å få fatt i redningstauet og slengte seg ved hjelp av dette ut gjennom vinduet. Men det rakk ikke langt ned. Han ble hengende mellom himmel og jord en stund. Omsider kom han ned og skulle samle opp klærne sine. Men han fant dem ikke, og har heller ikke sett dem siden. Ulltøyet som han trodde lå i koffertene, lå igjen i en pakke oppe på rommet og brente opp. Han tapte omkring 200 kroner, for han hadde ikke assurert.

Alle husets beboere ble reddet i siste øyeblikk. Pasientene var de første man ilte til. Den ene av dem var lam. Kurbadets funksjonærer gjorde et utmerket redningsarbeid, sto det i avisen. Verst var det med gamle snekker Nilsen. Han var på nippet til å brenne inne. Han og to sykepleiere satt på et rom og leste. Da merket den ene en merkelig røklukt. Han gikk ut, men kom ikke tilbake. Den andre syntes også han merket røklukt. Han gikk ut for å se, men kom heller ikke tilbake. Nå syntes også den gamle Nilsen at det luktet røk. Han gikk også ut for å se. Da slo straks røken imot ham, og det ble mørkt omkring ham. Han ville tilbake til døren og famlet fram og tilbake for å finne den, men det var umulig. Mens han gikk og famlet slik, støtte hånden hans mot en dør. ‘Her må jeg vel kunne komme ut,’ tenkte Nilsen. Men han kom ikke langt. Det var en skapdør. Det var like før han besvimte. Plutselig ser han en hånd gjennom røken, og det strømmet luft inn til ham. Noen hadde fått opp vinduet, og Nilsen visste ikke ordet av det før han satt ute på utbyggertaket over inngangen til Kurbadet.

Det var en Herrens styrelse at brannen ikke brøt ut om natten. Den gamle, knusktørre bygningen sto i lys lue på noen øyeblikk. Skoleværelset er det eneste rommet som unngikk brannen. Alle skolebøker, pulter, kateter, ja til og med kartene på veggene er uskadd. Men så ba også str. Rask Herren om at han ville bevare skoleværelset.

Det nye Kurbadet var ferdig den 15. desember. Alt var nettopp flyttet over, til og med kjøkkenet og spisesalen. Så det var ingen ting igjen i den gamle bygningen.

Bygningen var assurert for 23.000 kroner, Kurbadets inventar for 9.000 kroner og br. Scotts husgeråd for 2.500 kroner.[17]

 

2. og 3. byggetrinn

Kurbadet skulle disponere over de tre øverste etasjene til værelser for gjester og personale mens forlaget skulle benytte de to nederste etasjene. Et par år etter ble loftsetasjen innredet til betjeningsboliger.[18] Forlaget flyttet papirlageret over i kjelleren, boklageret over i 1. etasje mens det fikk kontorer sammen med konferensen og menigheten i 2. etasje.

 

Den gang gikk porten fra gaten inn til gårdsplassen gjennem huset der hvor Kurbadets disponent har sitt kontor i dag, og tilsvarende gjennem forretningsførerens kontor av i dag. Porten ble flyttet til sitt nuværende løp under tredje byggetrinn. En bitrapp ved siden av den første porten førte opp til alle etasjene og helt til loftet og kolportørloftet; men denne trappen ble fjernet ved ominnredning i dette huset i forbindelse med tredje byggetrinn. Toalettgangene i alle etasjene er rester av dette trappehuset. Det ble ikke planlagt noen hovedtrapp i 5-etasjesbygget. Det viste seg at hovedtrappen i kirkebygget kunne kombineres med nybygget (trinn 2), hvorfor kirkebyggets hovedtrapp ble ført helt opp til nybyggets fjerde og femte etasje. Tredje etasje fikk også adkomst fra den gamle hovedtrappen, slik det fremdeles er.[19]

 

Samtidig med byggetrinn 2 bygde man også en del av bakbygningen fra kirkemuren og til der hvor det er brudd på taklinjen. I første etasje av denne innredet man en badstue for herrebadet «med gjennemgang fra herrebadet bak en trapp som ble bygget oppå kirkesalens gulvnivå (kirkens nødutgang)».[20] Kjelleren ble benyttet av forlaget, loftet av menigheten. Ikke lenge etter ble trappen i tilbygget ført helt opp til loftet over kirkesalen der Kurbadet da innredet en rekke betjeningsrom og korridor med forbindelse til 5-etasjesbygget. Dermed ble noe av nybyggets femte etasje frigjort til pasientrom. Denne utbygningen var Kurbadets egen.

 

I 1912 ble en del av tomten Thor Olsens gate 1 — den sydlige delen på omlag 500 m² — frasolgt i 1912 til innehaverne av naboeiendommen, Thor Olsens gate 3.  «Det har vært hevdet at dette skjedde fordi den daværende Europæiske Divisjon trengte hårdt til penger til et eller annet misjonsstasjonsprosjekt.»[21] Dette kan hverken bekreftes eller benektes ut fra de tilgjengelige kilder.

 

SKREVET AV: Terje Johannessen

 


 [1]   Leif A. Nilsen: Litt angående eiendommene Akersgt. 74 og Thor Olsensgt. 1 fra kjøpet i 1879 og frem til nyere tid, s. 2, 3. 1974. Upublisert stensil.

[2]   C. M. Scott: Sunnhetsvirksomheten i Norge, s. 2, 3. Upublisert manuskript [ca. 1930].

[3]   Ibid., s. 3.

[4]   Leif A. Nilsen: Litt angående eiendommene Akersgt. 74 og Thor Olsensgt. s. 3.

[5]   C. M. Scott: Sunnhetsvirksomheten i Norge, s. 4.

[6]   Omtale i Morgenposten, 16. mars 1886, s. 2.

[7]   Notis i Tidernes Tegn, nr. 3 – 1886, s. 48.

[8]   Bjørn Sverre Pedersen: «Gatens arkitekturhistorie» i Trygve Juul Møller, red.: Akersgaten (Oslo: Tr. Juul Møllers Forlag, 1967), s. 81, 82.

[9]   Ibid., s. 79.

[10]   Erik Henning Edvardsen: «Oslo – verdens Ibsen-hovedstad.» Artikkel i Byminner, 1 – 2006, s. 22.

[11]   John G. Matteson: «The Scandinavian Mission» i Historical Sketches of the Foreign Missions of the Seventh-day Adventists, s. 74-76.

[12]   Leif A. Nilsen: Litt angående eiendommene Akersgt. 74 og Thor Olsensgt. 1, s. 2, 3.

[13]   C. M. Scott: «Kurbadet i Oslo.» Artikkel i Ungdomsfaklen, 4-1929, s. 40.

[14]   N. N. «Christiania Vandkuranstalt, Thor Olsens Gade 1.» Artikkel i Urd, [nr. 46] 18. november 1905, s. 547, 548.

[15]   Aftenposten, 22. januar 1910.

[16]    Leif A. Nilsen: Litt angående eiendommene Akersgt. 74 og Thor Olsensgt. s. 3, 4.

[17]    «Branden i Kristiania.» Artikkel i Evangeliets Sendebud [amerikansk utgave], 16. februar 1910, s. 109, 110.

[18]    C. M. Scott: Sunnhetsvirksomheten i Norge, s. 3.

[19]    Leif A. Nilsen: Litt angående eiendommene Akersgt. 74 og Thor Olsensgt. 1, s. 4.

[20]    Ibid., s. 5.

[21]    Ibid., s. 1.